Først og fremst må du like det! Dette er like enkelt som det er psykologisk, for hvis du liker korsettet, vil det være mye lettere for deg å tolerere eventuelle ulemper eller begrensninger.
I tillegg til dette mer subjektive kriteriet er det imidlertid objektive elementer å ta hensyn til og egenskaper som er felles for alle korsetter.
Korsettformen er av stor betydning. Ulike korsettformer var vanlige til forskjellige tider. Noen ganger var korsettene korte, andre ganger lange, noen ganger omsluttet de bysten, andre ganger ikke. Min erfaring er at det er viktig å sørge for at korsettet er langt nok til å kunne bæres ned. Når du sitter, bør den fremre avstiveren ikke nå opp til kjønnsbenet. Da opprettholder du komforten samtidig som du får maksimal støtte. Dette forhindrer ikke bare en estetisk skjemmende «bule» i nedre del av magen, men gir også støtte til den nedre bukveggen som forhindrer utvikling av permanent deformitet.
Det er i hovedsak en smakssak om korsettet
strekker seg oppover, forutsatt
at de frie nedre ribbeina er omsluttet av
korsettet
.
strekker seg oppover, forutsatt
at de frie nedre ribbeina er omsluttet av
korsettet
.
Generelt kan vi anbefale at korsettet strekker seg minst til under brystet. Hvis korsettet omslutter bysten, kan man unnvære BH, noe som kan være spesielt fordelaktig til sommer- og aftenkjoler med lav utringning. Et korsett løfter brystet, noe som automatisk gir bysten litt mer fylde. Hvis korsettet smyger seg rundt bysten, kan det ha en enda mer støttende funksjon takket være de integrerte skålene.
Bevar dine feminine former!
Et korsett bør være spesielt stramt der kroppen er formbar. Dette gjelder særlig rundt midjen og den nedre delen av brystkassen (de tre eller fire nederste ribbeinsparene kan formes uten problemer!) Derimot bør det ikke være for stramt der kroppen bare er litt formbar, dvs. rundt hoftene og den øvre delen av brystkassen. Der skal den bare gi støtte og forhindre dannelsen av skjemmende buler. Det er spesielt viktig at de øvre og nedre kantene ikke er for stramme, ellers vil den skjære seg inn i huden, noe som er skjemmende og usunt. Ideelt sett bør det være en sømløs overgang mellom den stramme midjen og den nedre delen av brystkassen og den løsere delen av hoftene og den øvre delen av brystkassen.
Midjeformen er avgjørende for helhetsinntrykket, og spesielt midjens lengde (den vertikale utstrekningen av det smaleste området). Jo lengre midjen er, desto større krav stilles det til brukeren, ettersom det kraftig innsnevrede området øker med midjelengden. På den annen side blir silhuetten mer delikat og grasiøs. I viktoriatiden var det derfor ønskelig å oppnå en så lang midje som mulig. Målet var å finne et kompromiss mellom lengde og utholdelig innsnevring. Fra midjen og oppover skulle silhuetten strekke seg mot hofter og byste uten brå overganger. Formen skal være estetisk tiltalende. Noen kvinner prøver å oppnå en smal midje og bruker korsetter med en midjelengde på ikke mer enn 1 til 2 cm. Over og under midjen utvides korsettet brått. Et slikt korsett er selvsagt lettere å bruke enn et korsett grande taille. Resultatet er imidlertid en silhuett som om et smalt belte skjærer av midjen. Som et godt kompromiss kan en lang midje på 5 til 7 cm anbefales. Hvis det i tillegg er en jevn overgang mellom midje, hofter og byste, er det mulig å oppnå et estetisk tiltalende resultat uten at det er nødvendig med veldig mye innstramming. Ved den anbefalte lengden ligger nemlig midjen helt i det ribbelfrie området av overkroppen, som kan formes spesielt godt.
.